Trafikk til besvær

De som kjenner meg vet at jeg er opptatt av trafikksituasjonen der jeg bor. En kort oppsummering:
Jeg bor ved en av 3 innkjøringer til et tun, der det er bom ved alle 3 innkjøringer som kan åpnes fritt. Veiene er smale og ved min oppgang er det et betonghinder som hindrer billister i å se om barn løper ut i veien. Bilene kjører delvis veldig fort her. Hastigheter på anslagsvis 40km/t er ikke uvanlig.

Vi kan vel lukte kimen av en konflikt her ? Ikke ? Vel jeg fortsetter.

For at barna skal kunne løpe tryggere ut og inn oppgangen har jeg satt opp en sagbukk på 60x60cm ved oppgangen , med en refleksvest på så den synes godt:

En nabo av meg som er enda mer opptatt av lokaltrafikken kom på ideen og det har bredt seg.

Denne bukken sørger da for at bilene må kjøre 60 cm fra kanten ved min oppgang, og sannsynligvis bremser de fleste da litt opp også.

For meg er det en vinn vinn: Barna er trygge og bilene kommer uhindret frem.

Min sønn (heretter kalt AX) er nå 3 år og frisk i takten, så han får løpe fritt i gata dersom jeg er ute og kan holde oppsyn.
Han er blitt forklart og har skjønt at biler er farlige og at han må holde seg unna veien når de kommer. De kan jo komme veldig fort. Så han har stor respekt for biler.

Forrige torsdag var det strålende vær og AX lekte seg i gata med venner og naboer, mens jeg jobbet litt i hagen. Så hørte jeg at det ble litt vel stille så jeg jeg måtte ut og sjekke hvor han var. Litt irritert fordi han visste han ikke fikk gå så langt som han nå så ut til å ha gått.

På veien ser jeg en billist som har pakket sammen min bukk ved siden av veien, samt satt vekk en av AX sine leker. Så jeg spør ham da (mens jeg egenlig leter etter aleksander) “Ka dåkk gjær ferr nå?”. Han svarte ikke så jeg spurte igjen. Men fremdeles ikke svar, han setter seg bare i passasjersetet. Han er heretter kalt “Silent guy”.

Silent guy setter seg i bilen og jeg setter så opp bukken slik den skal stå. Jeg ser også inn i bilen for å se hvem dette kan være.

Da kommer sjåføren ut, som viser seg å være alt annet enn silent. Hans utbrudd er ganske høymelt “E det itj låv å kjør her heller no ?”. Sjåføren var en røslig kar, med tattiser på skuldra og store overarmer. Heretter kalt Big guy. Jeg tenkte her er det da voldsomt til reaksjon, men stod på mitt og sa noe ala “Det spring da onga her”, mens jeg pekte på oppgangen og veien.

Big guy ble enda sintere og ropte til meg at “de må da gå an å kjør her” inni lengre setninger, og utbrøt, “de sto jo mitt i vein”, hvorpå jeg raskt ekviperte “men ka e de du kjæm ut av biln førr, de e da go plass å kjør på her” mens jeg peker på veien.

Da kommer noen gode gloser mens han setter seg inn i bilen og freser bort. Jeg gløtter så vidt inn i bilen og tror jeg ser et barnesete. Så han har barn tenkte jeg og likevel var dette et problem. Merkelig.

Jeg skjønte jo etterpå at AX hadde tenkt på egenhånd og funnet ut at biler jo må bremse enda mer dersom han setter bukken midt i veien istedenfor ved kanten slik jeg gjør (Smart tenkt da, pappa er stolt!). Uten kanskje å reflektere over hvordan det påviker andre sjåføreres trafikk-personlighet.

Dette hadde jo vært helt triviellt hadde det ikke vært for fortsettelsen. På 17. Mai så jeg at noen gikk bort til postkassene og satte seg ned så han forsvant. Det var snodig tenkte jeg, og gikk for å se bedre. Og visst var det Silent Guy som var tilbake.

Han hadde på seg millitæruniform i amerikanske ørken-farger (dette er fremdeles 17. Mai). Silent guy satt nedhuket og letet frem noe. Så reiste han seg opp, gikk sakte fremover, og så på postkassene, før han åpnet naboens postkasse, tenkte seg om, og så åpnet min. Der står navnet vårt som han så skrev ned.

I mellomtiden hadde jeg kommet ned på veien, men silent bob lever opp til navnet og sier ingen ting. Sakte trekker han seg tilbake innover i feltet.

Til tross for at dette er en lang post, tror jeg ikke siste ord er sagt i denne soga.